Om å se fremover

Jeg ser deg i øynene, men jeg kjenner deg ikke lenger igjen. Det knyter seg i magen min når jeg ser hvor mørkt det er blitt, og hvor forskjellig vi tenker om det. Livet. Jeg ser du forsøker å finne veien, at du leter febrilsk etter en sti som kan hjelpe deg til alle svarene. Samtidig ser jeg en fjelltopp. Hendene mine er kalde, og blikket ditt er bunnløst. Vi klatrer. I drømmene mine slipper du taket, og jeg skriker. Hyler, med gråten i halsen! Jeg vil hoppe etter deg, men er frosset til is. Klaka, som mormor pleide å si. Jeg husker tilbake til den gangen vi danset i sofaen, og jeg kilte deg så du hikstet av latter. “Slutt, stopp!!!” hylte du mens tårene trillet, og jeg lo sammen med deg. For ingen latter i verden var så ekte som din, men nå hører jeg den kun i drømmene mine. De fine drømmene mine.

Jeg ser deg i øynene, men du ser forbi meg. Tomhet i blikket. Du ler ikke av vitsene mine lenger, og ignorer meg når jeg banker på veggene du har bygget opp. Jeg tenker på latteren din, på fjellet og på drømmene mine. På hvordan du alltid har vært helten min, enda så mange ganger vi har kranglet. Jeg mangler både lysbryter og svar, men jeg øyner fortsatt håp. Vi skal snart hikste av latter igjen, vi. Vi må bare flytte dette fjellet først.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s